Kopioriginal در ترافيک

Kopioriginal معلومات شخصى

Skoleveien	82–83	Skole i Norge	86–87
Skole i Afghanistan	84–85	I klassen	88–89

I temaet «Skoleliv» velger vi å presentere skolesystemet i de enkelte land først.

Siden mange morsmålslærere kanskje ikke kjenner alle sider ved den norske skolen, starter vi med noen sentrale begreper i norsk skolehverdag. Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa) sier at alle har rett og plikt til å gå på skole; gutter og jenter er likestilte og skal ha lik opplæring i alle fag. Opplæringsloven gjelder for barn, ungdom og voksne. Alle må begynne på skolen det året de fyller 6 år. Grunnskolen er gratis, og elevene får bøker og utstyr. Normalt går ingen elever mer enn ett år på hvert klassetrinn. Lærere har taushetsplikt, og det er ikke lov å slå eller gi fysisk straff verken på skolen eller ellers. Mer info: www.lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61.

10 år grunnskole
Barnetrinnet 1–7		Ungdomstrinnet 8–10
Småskoletrinnet 1., 2., 3., 4. skoleår	Mellomtrinnet 5., 6., 7. skoleår	8., 9., 10. skoleår Eksamen og vitnemål etter 10. trinn

3 års videregående opplæring

Alle har rett til videregående opplæring, som er frivillig. Opplæringen er gratis. Flertallet av elevene begynner på videregående utdanning, men over en tredjedel fullfører ikke. Det er flere opplæringsprogrammer. For å studere må man ha studiekompetanse.
Mer info: www.skolenettet.no

Høyere utdanning

De som har studiekompetanse, kan studere ved universitet eller høyskole.
Mer info: www.samordnaopptak.no

Læreplaner

Grunnskolen arbeider etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006.
Mer info: www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet

For barn med annet morsmål kan to andre læreplaner anvendes:

1. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
   Mer info: www.udir.no/kl06/NOR7-01
2. Læreplan i morsmål for språklige minoriteter
   Mer info: www.udir.no/kl06/NOR8-01

Fagene

• Norsk brukes i alle fag og alle timer. Nynorsk skriftspråk brukes i deler av Norge. På ungdomsskolen får elevene opplæring i begge målformer. Det er debatt om hvordan denne undervisningen bør være. Elever med annet morsmål kan få tilpasset norskopplæring. Målet er at elevene etter hvert skal kunne følge vanlig undervisning på trinnet.
• Matematikk står på planen alle ti skoleårene.
• Engelsk læres fra 1. klasse. Elevene skal lytte, forstå, snakke, lese og skrive engelsk.
• RLE (religion, livssyn og etikk) er obligatorisk for alle. Det skal ikke drives forkynning.
• Naturfag gir kunnskap om livet i havet og på jorda, og om natur og naturfenomener.
• Samfunnsfag er delt i tre: historie, geografi og samfunnskunnskap.
• Kunst og håndverk lærer elevene å forme forskjellige materialer og tegne og male.
• Musikkfaget inneholder sang, musikk, lek og dans.
• Mat og helse lærer elevene om sunn og usunn mat, renhold, hygiene og økonomi. Elevene arbeider praktisk på skolekjøkkenet og lager enkle matretter. Faget er i hovedsak lagt til 6. og 9. årstrinn og er likt for gutter og jenter.
• Kroppsøving (gym) inneholder idrett, lek, dans og friluftsliv, og svømmeopplæring der det er mulig. På ungdomstrinnet lærer gutter og jenter om kropp, seksualliv og prevensjon.
• Valgfag betyr at elevene i 8. klasse kan velge et nytt fremmedspråk (tysk, fransk, spansk eller russisk), eller de kan velge å lære mer i norsk, engelsk eller samisk.
• Aktivitetsdager er skoledager med turer eller idrett, ute eller inne. Det er gratis å delta.

Leirskole

Leirskole finnes ikke i mange andre land, og utenlandske foreldre er ofte skeptiske til å sende barna sine dit. Spesielt er mange bekymret for å sende døtre. Det er viktig at morsmålslærere og andre som har mye med denne foreldregruppa å gjøre, kan gi god informasjon om hva leirskole er, derfor utdypes dette litt mer.

Fakta om leirskole

• Et leirskoleopphold arrangeres ofte i 6. eller 7. trinn eller i ungdomsskolen.
• Leirskolen er vanligvis i egnede lokaler på fjellet eller ved sjøen.
• Læreren reiser med elevene, noen flere voksne kan også være med.
• De er borte én eller flere netter, ofte fra mandag til fredag.
• Leirskole er skole på en annen måte.
• Det er ansatt egne leirskolelærere.
• Elevene sover og spiser på leirskolen.
• Gutter og jenter har hver sine rom.
• Det er regler for alt som skjer på leirskolen.
• En kokk lager maten, men elevene hjelper til med borddekking, rydding osv.
• Elevene må holde orden på egne rom.
• Noen steder er det dyr som må mates og stelles.
• Elevene lærer å være ute i naturen og å passe på seg selv og andre.
• Leirskole er frivillig, og oppholdet skal være gratis. Elever som ikke er med på leirskole, må ha undervisning i en annen klasse. Foruten å miste opplevelsen og erfaringen ved leirskoleoppholdet går de glipp av felles minner og samtalestoff med resten av klassen.

Konferansetimer

Norsk skole satser på tett kontakt mellom hjem og skole. Det er flere konferansetimer i løpet av et skoleår. I konferansetimen møtes kontaktlærer, foresatte og elev. Det er anledning til å bestille tolk. Faglærer kan være til stede ved behov. Man snakker om elevens trivsel og faglige framgang, eventuelle problemer og hvordan ting kan bli løst. Det beste er hvis begge foreldrene møter sammen med eleven.

Foreldremøter

På foreldremøtene møtes foresatte som har barn i samme klasse. Det serveres ofte kaffe og litt å bite i. Foreldremøtet ledes vanligvis av lærer, kanskje med hjelp av foreldrekontakter. Det gis generell info om klassen, om undervisningen, bøker, planer, skoleturer og lignende. Foreldrene velger to foreldrekontakter. Disse møter i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).

FAU og SU

FAU betyr foreldrerådets arbeidsutvalg. Her møtes foreldrekontakter fra de forskjellige klassene. FAU velger representanter til SU (skolens samarbeidsutvalg). Her møtes representanter for kommunen, skoleledelsen, ansatte på skolen, FAU og elevråd.

Elevrådsrepresentanter og elevråd

To elever i klassen velges til elevrepresentanter. Det skal være én av hvert kjønn.

Disse møter i elevrådet, som velger en elevrådsleder. Han/hun kan møte i SU. Elevrådet tar opp saker som angår trivsel og ordninger på skolen. Det føres referat fra møtene.

SFO (skolefritidsordningen)

SFO er et tilbud til barn i 1.–4. klasse før og etter skoletid. Barna har et trygt sted å være mens foreldrene er på jobb. SFO holder til på skolen eller like ved. Skoleassistenter / pedagogisk personale passer på barna. Barna kan være både ute og inne. De spiser, gjør lekser, leker, leser, tegner osv. SFO er ikke gratis, men prisene varierer fra kommune til kommune. Foreldre med lav inntekt kan søke friplass. Søsken får søskenmoderasjon.

Å søke fri fra skolen

I de senere årene har det vært et økende problem at elever bes fri for å være med foreldre på ferie utenom de regulære skoleferiene. Det kan søkes om inntil fjorten dager ekstra fri for en elev. Det må søkes i god tid. Rektor avgjør søknaden. Kontaktlæreren kan gi fri bare én skoledag om gangen. Under fraværet er foreldrene ansvarlig for at barnet ikke mister for mye faglig. Det er også blitt et stort problem at enkelte elever sendes til foreldrenes hjemland eller skoler i utlandet for kortere eller lengre tid.

Ferier og fridager

Sommerferie	Åtte uker fra cirka 20. juni til cirka 20. august
Høstferie	Én uke i september/oktober
Juleferie	Fra cirka 20. desember til cirka 3. januar
Vinterferie	Én uke i februar/mars
Påskeferie	Ti dager i mars/april
Kristi Himmelfartsdag	39 dager etter første påskedag
Pinseferie	Én mandag i mai/juni (2. pinsedag)
1. mai	Fridag for arbeidstakere og arbeidsgivere over hele verden
17. mai	Norges nasjonaldag

Les mer om ferie på www.arbeidstilsynet.no.

Skoleveien

I Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager står det at skolen har ansvar for elevenes sikkerhet i skoletiden. Trafikk er et tema som må tas opp hvert skoleår. Skolens rutiner for å forebygge skader skal gjøres kjent for alle og gjennomgås årlig.

Skolebarna møter mange farer når de begir seg ut på veien. Mange blir fulgt av en voksen eller går sammen med andre barn. Noen går til skolen, andre får skyss med buss eller bil. I OECD-land er trafikken den største enkeltårsaken til ulykker med dødelig utgang for barn under 14 år (UNICEF-rapport 2001).

Buss til skolen

Den nedre grensen for å få skoleskyss er 2 km for de minste elevene. De fleste ulykker med busstransport skjer til eller fra bussholdeplassen eller under opphold der. Elevene må lære seg å stå rolig på holdeplassen og tilbaketrukket fra veien. Det farligste er å krysse veien foran eller bak bussen. I bussen er det viktig å sitte den riktige veien, ta sekken på fanget og bruke setebelte om det finnes.

Bil til skolen

Det er påbudt å sikre barn i bil. Barn under 4 år skal ha tilpassede barnebelter, for barn over 4 år er det påbudt med bilbelte. Barn under 140 centimeter skal ikke sitte i forsetet hvis det er airbag.

Sykkel

Mange ulykker skjer ved bruk av sykkel, så riktig bruk av sykkel og sykkelutstyr, sykkelhjelm og refleks må innskjerpes. En del skoler arranger trafikk- eller sykkeldager, og har egne regler for når barna kan bruke sykkel til skolen.

Trygg Trafikk anbefaler:

• Der det er mulig, bør barna gå til skolen, gjerne sammen med voksne. Frisk luft og fysisk aktivitet gir elevene en god start på skoledagen.
• Øv på skoleveien sammen med barna.
• Foreldre eller andre voksne kan samarbeide om å følge barna til og fra skolen.
• Barn bør være 10–12 år gamle før de sykler alene i blandet trafikk. Det er først i denne alderen de har forutsetninger for å kunne sykle i et vanskelig trafikkbilde.
• Foreldre kan gjerne sykle sammen med barna til og fra skolen før barna er gamle nok til å sykle alene.

Huskeregler for barn i trafikken

• Bruk øynene! Se deg alltid godt for når du er ute i trafikken.
• Bruk ørene! Hør også etter om det kommer en bil du ikke ser!
• Stopp opp! Stopp alltid før du går over en vei. Se til begge sider, hør og sjekk at det er klart.
• Bruk refleks! Refleks gjør at du synes godt i dagslys, og refleksen vil lyse i mørket når det kommer biler. Når du blir sett, er du tryggere. Kilde: www.tryggtrafikk.no

Snakk sammen

• Skoleveien – og hvordan elevene kommer seg til skolen
• Hva er trygt og hva er farlig i trafikken?
• Sikkerhet i bil og buss
• Regler når gruppa er på tur

Synge og leke

♫ Trafikkvisa

I klassen

En del barn opplever skolehverdagen som vanskelig og uoversiktlig. Det gjelder ikke minst elever som kommer til skolen med en annen språklig og kulturell bakgrunn. Ved siden av de språklige problemene skal de prøve å finne sin plass i det sosiale systemet. Derfor er det viktig at de føler seg hjemme på skolen og i gruppa/klasserommet. Alle bør føle seg sett og ivaretatt, og struktur og forutsigbarhet er to gode stikkord og spesielt viktig for barn som ikke mestrer samspill så bra.

Sett ord på ting

Mange elever med annet morsmål har dårlig norsk ordforråd. Det er en av grunnene til at de strever med leseforståelse og oppgaveløsning. Derfor kan det være lurt å øve ordene på alt som omgir dem i dagliglivet på skolen. Å hjelpe dem med å sette ord på det de ser og det de gjør, kan gi dem den tryggheten som er nødvendig for trivsel og et godt liv på skolen. Vær også bevisst på at et godt ordforråd på morsmålet gjør det lettere å utvikle ordforrådet på norsk.

Vær inkluderende

Å komme fram til hvilke regler som skal gjelde, er en måte å gi elevene medbestemmelse på. Reglene må være tydelige for alle. Å bruke ti minutter av siste time til å oppsummere dagen og minne elevene på hva de må ha med til neste dag, er også en måte å inkludere på.

Noen praktiske grep:

• Stol og bord bør plasseres slik at eleven har sin faste plass fra første stund. Det er ingen motsetning mellom det og at de ved behov plasseres i grupper.
• Gjør elevene kjent med etasjene, korridorene, toalettene, alle spesialrommene.
• Fadderordning har mye for seg, enten man er skolestarter eller bare ny på skolen.

Snakk sammen

• Hva er god folkeskikk?
• Forslag på regler i klasserommet?
• Hvilke tre regler er viktigst?

Rim og regler

Du og jeg og vi to
Ukedagene

Lesetips

Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe (Pippi begynner på skolen, Pippi er med på skoletur)
Ole Lund Kierkegaard: På vei til skolen og andre fortellinger
Eivind Skeie: Sirkus Zalto
Maria Gripe: Hugo og Josefin