Bakgrunnsstoff

Et stort problem i den senere tid er mobbing på mobil og sosiale medier: stygge sms-er, hatmeldinger og sjikanerende bilder som kan ødelegge personer og føre til destruktive handlinger. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom erting og mobbing. Mobbing foregår gjerne over tid og retter seg mot én bestemt person eller gruppe. Mobbing kan skje mellom enkeltbarn eller grupper som plager enkeltbarn eller andre grupper. Vi skal heller ikke glemme at det kan være voksne som utsetter enkeltbarn eller grupper for mobbing.

Hvordan oppdage mobbing blant elever?

• Åpne mobbesituasjoner er lettest å se og gripe fatt i.
• Den skjulte mobbingen er alvorlig og vanskeligere å få tak i.
• Å bli mobbet er ofte forbundet med skam, og det kan være vanskelig for barnet å snakke om det. Barnet kan derfor nekte for at det blir mobbet, fordi det er redd for konsekvenser og represalier – og enda mer mobbing.

Hva gjør de voksne?

• Barn som blir mobbet, har rett på beskyttelse.
  Det kreves mye av voksne i slike situasjoner.
• Ved mistanke om at et barn eller en gruppe blir mobbet, skal det tas opp med nærmeste overordnede umiddelbart. Det er viktig å trekke inn ledelsen ved skolen for å drøfte hva man skal gjøre. Det finnes ingen fasit, men man kan bruke noen av de samme løsningsmodellene som ved konflikthåndtering. Mange skoler har strategier for dette, og mange har undervisningsopplegg for å forebygge mobbing.
• Når man jobber med mobbeproblematikk, er det viktig at flere voksne er sammen om å løse situasjonen. Da står ingen alene, og den som er utsatt for mobbing, vil ha flere voksne å gå til.

Om bestevenner og bursdagsfeiringer

Noen barn har en bestevenn, noen er venner med alle, mens andre strever med å knytte seg til noen. Som lærer er det viktig å være både klok og lyttende når slike ting kommer på tale. Iblant kommer slike ting til overflaten i forbindelse med bursdagsfeiringer. Selv om dette tilhører den private sfære, kan det virke inn på elevenes sosiale liv og det som skjer i klasserommet. Mange klasser tar opp bursdagsfeiring på foreldremøter og blir enige om regler for dette. Nyinnflyttede foreldre i Norge kan føle seg usikre på hvordan slike ting foregår, og vil kanskje spørre læreren om råd når barna blir invitert i bursdag. En gyllen regel gjelder: Man deler ikke ut invitasjoner i klassen og utelater én eller to elever! Det oppleves sårende for den/dem som ikke blir bedt. Men selvsagt er det lov å be bare noen få, men da deler man ikke ut invitasjoner i klassen. Det er også viktig å huske at feiring er frivillig!

Her er noen «kjøreregler».

Hva skal stå på invitasjonen?

Det bør stå navn, adresse og telefonnummer til bursdagsbarnet. Klokkeslett for start og slutt bør også stå. Det er viktig at barna kommer og hentes til rett tid.

Hvor er selskapet?

Vanligvis feires bursdager hjemme. Noen tar med barna på hamburgerrestaurant, lekeland eller lignende. Da skal dette skal stå på invitasjonen.

Hvor lenge varer bursdagsfeiringen?

De fleste bursdager varer 2–3 timer. Klokkeslett skal stå på invitasjonen.
Foreldre må bringe og hente sine barn til avtalt tid.

Hva har man på seg?

Man pynter seg litt – avhengig av hvor man skal være og hva som skal skje.

Har man med gave – og hva skal den koste?

50 kroner eller en tilsvarende liten ting er vanlig. Foreldrene i klassen er ofte blitt enige om dette. Et lite bursdagskort hører med. Vi sier «Gratulerer med dagen!»

Hva slags mat serveres?

Pizza, pølser eller hamburger er vanlig, gjerne med kake eller is etterpå. Og brus!
Man må gi beskjed hvis et barn trenger spesiell mat pga. allergi, sykdom eller religion.

Blir barna passet på?

De voksne i vertskapet har ansvar for å passe på alle barna.