Dager og måneder – side 80–81

Kopioriginal روزها و ماه ها

Det er vel verdt å bruke tid på å la elevene bli stødige i dager og måneder.

Primstaven har lang tradisjon i Norge og ble brukt helt fram til 1800-tallet for å holde rede på ulike høytider og merkedager. En primstav ble brukt år etter år. Den viste bare høytidsdager som falt på samme dag hvert år, påske og pinse vistes derfor ikke. Primstaven hadde en sommerside og en vinterside. «Vinterdagen», 14. oktober, var markert med en vott. 14. april var «sommerdagen», den ble lenge regnet som helligdag. Tegnet her var ofte et løv- eller bartre. Primstaven kunne også varsle når man burde så og høste eller gjøre andre viktige ting.

Bakgrunnsstoff

Stonehenge i Sør-England kan ha vært en slags kalender. Midt ute på en slette rager noen kjempesteiner over 7 meter opp. Den tyngste veier 50 tonn, like mye som ti store elefanter. Man har regnet ut at det måtte 1000 mann til for å flytte de tyngste steinene. Vi tror at dette skjedde for over 4000 år siden. Ute på sletta står en liten stein. Én gang i året, når sola stiger opp bak steinen, får den en lue av ild. Dette skjer bare midtsommer, og slik kunne datidens mennesker vite når det var midt på sommeren.

Den gregorianske kalender ble innført av pave Gregor i Roma i 1582. Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr. I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i år 1700. Den islamske kalender er basert på månens kretsløp og har 354 dager fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til jordas kretsløp (365 dager). Dag én i den muslimske tidsregningen er den 16. juli 622, da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina.

Solkalenderen eller Khorshidi/Shamsi ble innført som offisiell kalender i Afghanistan i 1922 og i Iran i 1911. Årets første dag er 21. mars, som er første dag av Nawruz eller Nowroz. Det betyr at den 21. mars 2016 er første dag i 1395. I solkalenderen har de fem første månedene 31 dager, og de andre har 30 dager. Den siste måneden har noen ganger 30 og noen ganger 29 dager. Ukens første dag er lørdag.

Sommertid
Vi har sommertid i Norge.
Siste søndag i mars stiller vi klokka én time fram.
Siste søndag i oktober stilles den én time tilbake.

Snakk sammen

Det kan være lurt å relatere månedene til det som skjer i løpet av året.

  • Når er det jul?
  • Når har du bursdag?
  • Når begynner skolen?
  • Hvor mange måneder/uker/dager er det i ett år?
  • Hva betyr 20 år f.Kr.? 10 år e.Kr.? Osv.

Oppgavetips

  1. Bruk en avrivningskalender. Slik kan elevene følge med på dag og dato.
  2. Lag et årstidshjul.
    Elevene finner bilder av forskjellige årstider / tegner årstidsbilder og limer dem inn.
    Skriv tekst under bildene.
  3. Lag en kalender.
    Klassen studerer en kalender med foto eller kunstbilder.
    De lager så en kalender sammen som skal henge i klasserommet.
  4. Bruk kalenderen.
    Finn ut hvilken ukedag disse dagene er i år:
    1. Palmesøndag
    2. 1. mai
    3. 17. mai
    4. Sankthansaften
    5. Julaften
    6. Fødselsdagen din
  5. Øv måneder.
    1. Skriv månedene i riktig rekkefølge.
    2. Hvilken måned liker du best? Hvorfor?
    3. Skriv hvilke datoer som er viktige i familien din – og hvorfor.
  6. Årstidene.
    1. Skriv hva du liker best ved de forskjellige årstidene.
      • Jeg liker vinteren fordi …
      • Jeg liker våren fordi …
    2. Lag et dikt om årstidene.

Rim og regler

Sju perler (om ukedagene)
Månedene
Ukeregle

Lesetips

Bo Norlin, Jørn Roeim og Grete Tonholt: Som året går. En bok om hele året – for hele familien
Vera Molland: Velkommen! En billedbok om årets rytme
Leif Ryvarden: Året rundt i skog og mark
Kaj Beckman: Lek med Mons og Marit fra vår til vinter

Login