Kopioriginal كلوچه روز لوسيا

Helligdager og fridager er forskjellige fra land til land. Det kan være greit å ha en oversikt over dette, da både skole og arbeidsliv blir berørt av disse dagene. Skolene har gjerne vinterferie i februar, men de offisielle fridagene starter med påske, så vi begynner der.

Nawruz

Nawruz eller Nowruz er den første dagen i året i mange land, inkludert Afghanistan og Iran. Nawruz markerer også begynnelsen på våren. I 2010 bestemte FN at Nawruz, som er den 21. mars, skulle markeres som en internasjonal dag. Nawruz feires i Afghanistan, Albania, Aserbajdsjan, India, Iran, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Tyrkia og Turkmenistan.

Chelle

Chelle eller Yalda er den lengste natten i året. De fleste folk i Afghanistan feirer chelle.

Påske

Påsken er i mars eller april. I Norge varer påsken i ni dager, fra palmesøndag til 2. påskedag. Mange nordmenn reiser på fjellet for å gå på ski og nyte sola i påsken. Andre drar til sjøkanten for båtpuss eller andre vårlige sysler. Men de fleste har hjemmepåske.

Palmesøndag er søndag før påske.
Mandag, tirsdag og onsdag er vanlige dager.
Skjærtorsdag og langfredag er helligdager.
Påskeaften er lørdag – ikke helligdag.
1. og 2. påskedag, søndag og mandag, er helligdager.

Snakk sammen

• Hvorfor feirer folk Nawruz?
• Hvorfor feirer vi påske i Norge?
• Hvordan feires påsken i andre land?
• Påskepynt og påsketradisjoner

Rim og regler

Tida går

Synge og leke

♫ No livnar det i lundar

Lesetips

Sigrun Nygaard Moriggi: God påske

Fridager i mai:

1. mai: Arbeidernes frihetsdag – internasjonal fridag
17. mai: Norges nasjonaldag – se eget kapittel
Kristi himmelfartsdag: Helligdag, alltid på torsdag et par uker før pinse.

Pinse

Pinsen er den tredje kristne høytiden og kalles ofte «kirkens fødselsdag».
Pinsen er ikke på samme tid hvert år. Pinsen har ikke spesielle mattradisjoner.
Pinseaften: en lørdag i mai/juni, ikke helligdag
Påfølgende søndag og mandag: 1. og 2. pinsedag er helligdager.

Sankthans, 23. juni – ikke fridag

Vi kan også skrive det slik: St. Hans. Dagen er oppkalt etter døperen Johannes i Bibelen. Noen steder kalles dagen jonsok. Det er den lengste og lyseste dagen i året. Denne dagen feires også i andre land. I Norge er det mange som brenner bål eller griller ute. Men når sant skal sies, er det ikke alltid at varmen har kommet til landet ved sankthanstider!

Olsokaften, 29. juli – ikke fridag

Dagen er til minne om Olav den hellige, vikingkongen som kristnet Norge. Hvert år blir det vist et historisk skuespill om dette på Stiklestad. (Les mer under kapitlet «Vikingtiden»)

Jul og førjulstiden

Adventstiden begynner fire uker før jul. De fire adventssøndagene markeres med tenning av adventslys, ett lys hver søndag før jul. Utejuletrær og julegater tennes. Midt i adventstiden feirer mange Lucia-dagen, den 13. desember. Dette er blitt populært i barnehager og småskoleklasser. Dagen markeres gjerne med et «Lucia-tog» av hvitkledte barn med lys og glitter i håret. De synger Luciasangen og serverer «lussekatter», små hveteboller som er bakt med safran for å bli gule. Santa Lucia var en ung kvinne som levde i Italia på 300-tallet. Hun led martyrdøden og ble senere opphøyet til helgen av den katolske kirken. Fra Italia spredte skikken med Lucia-feiring seg til det øvrige Europa, og Norge fikk skikken fra Sverige for en del år siden. Særlig barneskolene er preget av førjulstiden: adventsstund, tenning av lys, adventskalender i klasserommet, juleverksted med laging av julepynt og gaver, innøving av sanger og skuespill til juleavslutning. På mange skoler samles elevene i gymsalen og går rundt juletreet før jul. Noen serverer risgrøt i klassen, noen baker pepperkaker.

Juleskikker

For lærere som ikke er godt kjent med norsk julefeiring, kan det være nyttig å få noen stikkord om jula. Her er noen vanlige juleskikker.

Før jul sender mange julekort til familie og venner med ønske om god jul og godt nytt år.

• Julebakst: Før i tiden skulle man ha minst sju kakeslag i kakeboksene. Det bakes fortsatt, men mange tyr nok også til ferdigkjøpte kaker. Smultringer, serinakaker, pepperkaker, sandkaker, krumkaker, goro og berlinerkranser er typiske julekaker.
• Julemat: På julaften spiser de fleste middag med familien ved 17–18-tiden. Statistikken sier at mange spiser svineribbe med surkål, noen spiser pinnekjøtt (saueribbe), noen spiser kalkun, og noen spiser kokt torsk. Lutefisk er også populært ved juletider; den er laget av tørrfisk eller klippfisk. Riskrem med rød saus er en tradisjonsrik dessert; moltekrem eller is og kransekake er også mye brukt.

Snakk sammen

Hvis man har elever med forskjellig religiøs bakgrunn, kan det være naturlig å snakke om hvorfor vi feirer jul. Barn kan bli forvirret av førjulstidens blanding av julenisser, engler og jesusbarn – ikke minst gjennom det vi kan kalle «kjøpesenter-jul». En enkel forklaring kan rydde opp i mye.

• Hva vet dere om julen?
• Hvorfor feirer vi jul?
• Feirer alle mennesker jul?
• Hva er julens budskap?
• Hvem er julenissen?

Synge og leke

Vi har tatt med noen julesanger i lærerveiledningen. Dette er sanger som bør kunne synges uansett bakgrunn.

♫ «Hva skal vi gjøre i juledagene?» Julespill av Alf Prøysen.
♫ Tenn lys!
♫ Luciasangen
♫ Musevisa
♫ På låven sitter nissen
♫ Julekveldsvisa
♫ Deilig er den himmel blå
♫ Å, jul med din glede

Lesetips

Margareta Schildt (norsk utgave ved Jo Tenfjord): Jul i vårt hus
Alf Prøysen: Snekker Andersen og julenissen
Astrid Lindgren: Jul i Bakkebygrenda
Svend Otto Sørensen: Jul i gamle dager
Hermann Moers: Den aller første julesangen
H.C. Andersen: Grantreet