Bakgrunnsstoff

Kristendommen i Norge

Kristendommen kom til Norge for rundt 1000 år siden og har betydd mye for utviklingen av det norske samfunnet. Den humanistiske tenkemåten i Norge er et resultat av dette, skjønt det kan ikke underslås at elementer i kristendommen har vært både brutale og undertrykkende opp gjennom historien. Fram til 1536 var Norge katolsk, men da bestemte den dansk-norske kongen at landet skulle gå over til den lutherske lære (reformasjonen). Den norske kirke er åpen for alle. Det er gudstjeneste hver søndag klokka 11. Det er sang og musikk, presten, som kan være mann eller kvinne, leser fra Bibelen og holder en tale (preken). Den kristne lære er basert på at Jesus er Guds sønn. Kirken foretar vielse, dåp, konfirmasjon og begravelse. Mange nordmenn er medlemmer i Den norske kirke, men det finnes også andre kristne trossamfunn. I 2008 var det for eksempel registrert cirka 65 000 katolikker i Norge. På verdensbasis har kristendommen rundt 2,1 milliarder tilhengere.

Jødedommen

Jødedommen fører sine tradisjoner mer enn tre tusen år tilbake i tid. Grunnlaget for jødedommen finner vi i den hebraiske bibelen, Tanakh. Abraham regnes som det jødiske folkets stamfar. Fordi Gud har skapt menneskeheten i sitt bilde, betyr det at alle mennesker i utgangspunktet er like verdifulle. Den jødiske helligdagen, sabbaten, har en helt spesiell status. I tillegg kommer forskjellige fester og merkedager til minne om hendelser i det jødiske folkets historie. Jødene som folk har vært utsatt for store prøvelser. Opp gjennom historien er de blitt forfulgt i mange land, såkalte pogromer. Holocaust, den systematiske utryddelsen som Nazi-Tyskland iverksatte i 1938–1945, tok livet av mer enn 6 millioner jøder og andre grupper i utryddelsesleirer i blant annet det okkuperte Polen. Etter at jødene hadde vært spredt i mange land, ble den jødiske staten Israel opprettet i 1948. Det anslås å være 12,9 millioner jøder på verdensbasis, hvorav minst 1500 i Norge.

Islam

Islam er den yngste av verdensreligionene og ble til på 600-tallet. Muhammed ble født i Mekka i Arabia cirka år 570 e.Kr. I likhet med kristendom og jødedom sier islam at det finnes bare én Gud (Allah). Muslimer tror på Koranen som Guds ord og Muhammad som Guds største og siste profet. Det islamske fellesskapet kan deles i to hovedgrupper, sunnimuslimer (85 %) og sjiamuslimer. Den islamske fastemåneden ramadan er en av islams fem søyler og en religiøs plikt for alle muslimer. (Barn har ingen plikt til å faste.) Islam er den nest største religionen i verden, med ca. 1,5 milliard tilhengere (2010). Av de rundt 220 000 med muslimsk bakgrunn i Norge i 2013 var cirka 120 000 registrerte medlemmer i muslimske trossamfunn. Muslimske elever skal ikke tegne hellige personer eller delta i dramatiseringer der man framstiller hellige personer.

Ca. 85 prosent av befolkning i Afghanistan er muslimer.

Hinduismen

I India er hinduismen den dominerende religionen (cirka 80 % av befolkningen). Hinduismen har ingen begynnelse som kan festes til tid og sted. Den har ingen stifter, trosartikler eller fast organisert lederskap. Men hinduismen har enkelte grunnleggende filosofiske forestillinger felles med de øvrige indiske religionene, først og fremst forestillingen om at mennesket er fanget i en lidelsesfylt rundgang av fødsel, død og gjenfødsel. Målet for det religiøse liv er å oppnå å bli frigjort fra gjenfødselens rundgang. Det finnes ikke ett gudsbegrep i hinduismen; likevel er det to guder som har dominert de siste to tusen årene: Vishnu og Shiva. Vishnu er guden som skaper, opprettholder og beskytter verden. Hans hustru er Lakshmi, velstandens og framgangens gudinne. Rama og Krishna er også viktige guder. Hinduismen omfattet i 2012 cirka 1 milliard mennesker og har sin største utbredelse på det indiske subkontinent.

I Norge er det mellom 15 000 og 20 000 hinduer. I Afghanistan bor det mange hinduer i Kabul og Jalalabad.

Buddhismen

Buddhismen ble stiftet av Buddha i Nord-India cirka 400 år før vår tidsregning. Ifølge tradisjonen forlot prins Siddharta palasset sitt fordi han ville finne svar på lidelsens årsak. Under et fikentre opplevde han «oppvåkningen». Plutselig forsto han at folk led fordi de aldri var fornøyd med det de hadde. Da han innså dette, forsvant alt det onde, og han var fri. Fra da av ble han kjent som Buddha. Buddha og hans lære står sentralt i buddhismen. Buddha oppnådde nirvana, som vil si at han ble fri fra all gjenfødelse. Dette er det endelige målet for alle buddhister. Kjerneområdene for buddhismen er Sør- og Sørøst-Asia, Himalaya, Tibet og Mongolia. I 2010 var det cirka 488 millioner buddhister i verden, av disse levde 15 426 i Norge, flest fra Vietnam og Thailand.

Før islam ble den dominerende religionen i Afghanistan, var de fleste folk der buddhister – særlig under Kushan-kongedømmet. I nesten alle områder av Afghanistan finnes det buddhistiske monumenter.

Humanismen

Human-Etisk Forbund er et norsk livssynssamfunn. Forbundet ble grunnlagt 1956 og har hatt en betydelig vekst, særlig siden begynnelsen av 1980-årene. Det organiserer mennesker som vil basere sin etikk på et mellommenneskelig grunnlag løsrevet fra religiøs tro. Forbundet står for verdigrunnlaget til FNs universelle menneskerettigheter. Humanetikere setter mennesket og livet på jorda i sentrum og er uten forestilling om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker respekten for andre menneskers livssyn. I 2014 har Human-Etisk Forbund cirka 80 000 voksne medlemmer. Det finnes ikke noe Human-Etisk Forbund i Afghanistan, men det hender at unge debatterer humanisme på sosiale medier.