Bakgrunnsstoff

En annen ting er at ansatte i skole og barnehage har et spesielt ansvar for å fange opp signaler fra barn som sliter. Varselsignalene kan være skader på kroppen, mangelfull påkledning eller hygiene, mye fravær – eller psykiske forhold som uro, aggressivitet og utagering, konsentrasjonsvansker, raske følelsesmessige svingninger, manglende sosial tilpasning, upassende ordbruk osv. Det kan dreie seg om omsorgssvikt, mishandling, overgrep eller reaksjoner etter traumer. Både gutter og jenter kan være utsatt for seksuelle overgrep, og det er viktig å være klar over at ofrene finnes helt ned i de yngste aldersgruppene. Barn som opplever slikt, vil ofte føle en sterk lojalitet overfor overgriperen, og redsel for å avsløre hva som skjer. Lærere og andre må være oppmerksomme på barnets ubevisste signaler om hjelp – og skolen er forpliktet til å sette i gang tiltak.

Innvandrerbarn

Barn som må tilpasse seg et nytt samfunn – enten de er flyktninger eller arbeidsinnvandrere – har økt risiko for problemer. Både de og foreldrene kan være preget av vonde opplevelser. De må ofte svinge mellom ulike kulturelle normer i og utenfor hjemmet, bl.a. ulike oppfatninger om kjønnsroller, familiemønstre og barneoppdragelse. Å snakke om kroppslige ting kan være tabubelagt i noen kulturer. Nøktern informasjon om hva som skjer med kroppen i puberteten, kan derfor være ekstra viktig for disse elevene. Et vanskelig emne å ta opp er kjønnslemlestelse. Omskjæring av jenter er forbudt i de fleste land i Europa, og var ukjent i Norge inntil for få år siden. Allikevel vet vi at noen av våre elever er blitt – og blir – utsatt for dette, bl.a. ved å bli sendt til foreldrenes hjemland. Foreldre som lar sine døtre gjennomgå dette, kan få fengselsstraff, men hovedintensjonen må være å gi hjelp og forhindre at det skjer. Ved mistanke må skoleledelse og helsevesen kobles inn.

Basiskunnskaper

• Cellene: Menneskekroppen består av mange millioner celler. Cellene trenger næring for at kroppen skal vokse og holde seg frisk.
• Skjelettet: Vi har rundt 200 små og store bein inne i kroppen. Skjelettet gjør at vi kan stå oppreist. Skjelettet trenger kalk (kalsium) for å holde seg sterkt.
• Musklene: Vi har tre typer muskler. Noen muskler arbeider helt av seg selv, f.eks. hjertet. Noen muskler er viljestyrte. Vi må bruke musklene, ellers blir vi slappe og svake.
• Hjertet: Hjertet pumper blodet rundt i kroppen. Blodet frakter næring til alle deler i kroppen.
• Lungene: Vi må ha oksygen for å leve. Når vi puster, kommer det oksygen ned i lungene.
• Huden: Huden beskytter hele kroppen. Huden har mange små porer som kan åpne og lukke seg. Følesansen sitter i huden. Huden inneholder et fargestoff som kalles pigment. Mørk hud har mye pigment, lys hud har lite. Pigmentet beskytter huden mot skade i sterkt sollys.

Tannhelse

Tannlegene har tidligere sett at barn fra Asia har dårligere tannhelse enn gjennomsnittet av norske barn. Riktig bruk av tannbørste og god munnhygiene bør nevnes, også at man ikke bør drikke annet enn vann etter kveldstannpussen. Bruk gjerne Thorbjørn Egners bok om Karius og Baktus.

Bruk kroppen – spis riktig

Det er mye fokus på overvekt og manglende kondisjon hos stadig yngre barn. Mange barn sitter mye stille foran pc og tv, og for mye fett og raske karbohydrater er en medvirkende årsak til overvekt. Fokuser på at kroppen er en fantastisk «maskin», og få elevene til å bli bevisste på hvordan de kan ta vare på den.