Bakgrunnsstoff

Da istiden var slutt, endret klimaet seg raskt, og vi tror at det har bodd mennesker i Norge i ca. 10 000 år. Folk kom fra forskjellige kanter og slo seg først ned langs kysten. Skogene rommet mange slags dyr, og havet var fullt av fisk. Mennene jaktet og fisket, og kvinnene samlet planter, røtter, nøtter, bær, sopp, skjell og fugleegg. Av stein og tre fra naturen og horn og bein fra dyrene laget de redskaper og ting de trengte.

Steinalderen: 4000 f.Kr.–1800 f.Kr.

Steinaldermenneskene bygde ikke hus, og klærne var laget av skinn fra fangstdyrene. Befolkningen var ikke stor, og de hadde ingen husdyr bortsett fra hunden. De flyttet rundt dit maten var å finne. Alt ble annerledes da de begynte å dyrke jorda og holde husdyr. De første dyrene som ble temmet, var sauer og geiter, deretter ble villsvinet og uroksen vanlig. Klimaet var så mildt at dyrene kunne gå ute. Kvinnene lærte seg å spinne ull fra sauen og vevde klær av ulla.

Bronsealderen: 1800 f.Kr.–500 f.Kr.

Etter hvert kommer vi over i den perioden som kalles bronsealderen. Bronse er en blanding av kobber og tinn, og bronsen ble brukt til å lage våpen, redskaper og smykker. Bronsen var kostbar og måtte innføres fra utlandet. På den måten ble bronsen for de rike og mektige. Redskapene ble bedre, avlingene ble større, de fikk korn som ble tørket og malt til mel. De brukte en skubbekvern, det vil si to steiner som de knuste kornet mellom. Så bakte de brød og lefser. Oksen ble brukt til trekkdyr, og de brukte en enkel plog, ard. På slutten av bronsealderen ble klimaet kaldereog mer likt det vi har i dag.

Jernalderen: 500 f.Kr.–1050 e.Kr.

Noen hundre år før vår tidsregning lærte nordmennene å utvinne jern fra myrene. Mange lærte seg å smi nye redskaper, det ble lettere å pløye jorda, og man kunne dyrke større områder – noe som ga mat til flere mennesker. I slutten av bronsealder / yngre jernalder begynte de å bygge langhus, som kunne være opptil 30 meter lange og 8 meter brede. Langhuset var delt i to med en lav vegg tvers over rommet. I den ene enden bodde menneskene, og i den andre enden bodde husdyrene. På Borg i Lofoten er det satt opp et langhus slik man mener det opprinnelig så ut. I jernalderen begynte også noen å skrive runealfabetet, som var kjent i hele Nord-Europa. De skrev på bein, tre eller steiner.

Helleristninger

Helleristninger er bilder og symboler som er skåret eller hugget inn i fjell.
Det er bilder av dyr, mennesker eller båter. De eldste er fra steinalderen.
Det er funnet over 1000 helleristninger forskjellige steder i Norge.

Bakgrunnsstoff

De fleste norske vikinger slo seg ned på Island, Irland og i England. Noen dro til Grønland, og noen kom helt til Newfoundland i Nord-Amerika (Leiv Eiriksson). Vi hører også om norske vikinger som dro til Russland, Ukraina og de baltiske statene og Tyrkia. I Frankrike fikk vikingene et eget område (Normandie) mot å love å gjøre slutt på angrepene. På denne måten kom de også i kontakt med andre kulturer, og de fikk med seg lærdom og nye varer hjem. I utlandet fikk de høre om kristendommen, men mange trodde fortsatt på de gamle norrøne gudene: Av disse var Odin den mektigste. Han hadde åtte sønner, mest kjent er Tor og Balder. Tor var tordenguden og nest øverst på rangstigen. Når Tor kjørte i vogna si over himmelen, ristet jorda med bulder og brak. Det var Tor-dønn (Torden). Les mer om Odin, Tor og Balder under «Eventyr».

Den første som prøvde å innføre kristendommen i Norge, var Olav Tryggvason; den andre var Olav Haraldsson, kjent som Olav den hellige. Han hadde vært viking fra han var 12 år og ble døpt i Frankrike. Han ansatte biskoper, og den norske kirken ble en del av den romersk-katolske kirken. Olav brukte mye makt for å innføre kristendommen, derfor fikk han mange fiender. I 1030 møttes han og motstanderne til kamp ved Stiklestad i Nord-Trøndelag. Olav ble drept og begravd, og ifølge tradisjonen skjedde det underlige ting. Han ble gravd opp, og det så ut som han bare sov. Olav ble senere helgen, Sankt Olav eller Olav den hellige, og Nidarosdomen ble bygd til hans ære. Dyrkingen av Olav bredte seg over hele Nord-Europa, og det ble bygd Olavskirker flere steder. Pilegrimer fra Europa dro til Nidaros i håp om å bli friske ved be til Sankt Olav. 29. juli, som var Olavs dødsdag, ble kalt Olavsmessedagen i den katolske kirke og er fortsatt en merkedag (olsok).

Bakgrunnsstoff

Til Norge kom pesten med et skip til Bergen i 1349. I løpet av en vinter døde mellom en tredjedel og halvparten av innbyggerne. Det kom flere epidemier i årene som fulgte, men ikke så grusomme. Denne katastrofen fikk store følger. Mange gårder ble liggende øde. Det tok mange år før landet kom på fote igjen etter dette. Folk prøvde selvsagt å beskytte seg mot sykdommen som best de kunne, men dårlig hygiene og mangel på medisiner gjorde dem til lette ofre. Vi har lagt ved et gammelt sagn om dette, «Jostedalsrypa».

Link til barns virkelighet i dag

Vaksine og medisiner er temaer som lett dukker opp når vi snakker om svartedauden. Det kan være betryggende for barna å snakke om at de fleste barn i Norge vaksineres mot sykdommer som før var farlige. Vaksinasjonsprogrammer fra spedbarnsalder og oppover beskytter mot barnesykdommene kikhoste, kusma, meslinger, røde hunder og difteri, polio og stivkrampe. Det vaksineres ikke mot vannkopper. Noen barn fra utsatte området tilbys vaksine mot tuberkulose og hepatitt. Se Folkehelseinstituttet: www.fhi.no/

Globalt: Manglende vaksiner, urent vann, dårlig ernæring og mangel på medisiner er årsak til stor dødelighet blant barn i Asia og Afrika.

Bakgrunnsstoff

Samene levde av jakt, fangst og fiske, men det var reinen som var viktigst. Samene bodde i telt, og av reinen fikk de kjøtt, skinn til klær, sko, telt, reimer og snorer, bein til nåler, fiskekroker, kniver og skjeer. De tradisjonelle sameklærne av reinskinn var gode å ha når temperaturen var nede i minus 40–50 C. I dag regner man med at 10 % av samene lever av reindrift. Karasjok og Kautokeino er samiske tettsteder i Finnmark, men nå bor mange samer utenfor de tradisjonelle samiske områdene. Noen fakta:

• Samene har sitt eget språk.
• På skolen lærer elevene å lese på både samisk og norsk.
• Samene har sin egen musikk som kalles joik.
• 6. februar er samenes nasjonaldag.
• Samene har sitt eget flagg og sitt eget sameting (parlament).

Året har åtte årstider, sier samene

1. Om vårvinteren flyttes reinen til vårbeitet.
2. Om våren fødes reinkalvene.
3. Om vårsommeren flyttes reinen til sommerbeitet.
4. Om sommeren fisker samene og salter fisken til vinterbruk.
5. Om høstsommeren spiser reinsdyrene seg store og fete.
6. Om høsten slår samene sennegras til skallene (samenes sko) og plukker molter.
7. Om høstvinteren er det tid for slakting.
8. Om vinteren kan det være vanskelig å finne mat i naturen, så reinsdyrene må få ekstra fôr.