Bakgrunnsstoff

Haakon den 7. var gift med den engelske prinsessen Maud og hadde en liten sønn, som senere ble kong Olav den 5. Olav giftet seg med sin kusine, svenske prinsesse Märtha, og fikk barna Ragnhild, Astrid og Harald, som ble konge i 1991. Kong Harald og dronning Sonja har to barn: Märtha Louise (f. 1971) og Haakon Magnus (f. 1973). Da Märtha ble født, kunne ikke kvinner arve tronen, derfor ble den yngre broren kronprins. Senere ble Grunnloven endret, slik at den førstefødte uansett kjønn arver tronen. Kronprinsparets eldste barn, Ingrid Alexandra, er nå tronarving. Kronprinsfamilien bor på gården Skaugum i Asker, og kongeparet bor på Det kongelige slott i Oslo.

Demokratiet

Norske statsborgere over 18 år kan stemme ved stortingsvalget, som er hvert 4. år. Da velges 169 stortingsrepresentanter som arbeider på Stortinget i Oslo. Det er flere politiske partier; de tre største er Arbeiderpartiet (A), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp).

Det partiet (partiene) som vinner valget, får statsministeren. Ved valget i 2013 fikk de borgerlige partiene flertall, og Erna Solberg (H) ble statsminister. Hun avløste Jens Stoltenberg (A). Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister i 1986. Foruten statsministeren består regjeringen av 17 statsråder, som leder hvert sitt departement.

Bakgrunnsstoff

Henrik Wergeland (1808–1845) vokste opp på Eidsvoll og kalles ofte «barnetogenes far». Faren, Nicolai Wergeland, var med og utformet Grunnloven i 1814. Henrik laget 17. mai-tog med søsken og andre barn. Barna hadde ikke flagg, men blomster. En gang ble Henrik arrestert fordi det var forbudt å feire 17. mai den gang. Han var en stor dikter og skrev bl.a. en sang om 17. mai: «Småguttenes nasjonalsang», som synges den dag i dag.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker» som ble fullført i 1870. Sangen har åtte vers, men det er vanlig å synge det første og de to siste. Bjørnson var en kjent dikter og en ruvende personlighet i sin samtid. I 1870 organiserte han også det første barnetoget i Oslo, og han har betydd mye for hvordan 17. mai senere er blitt feiret.

Hva skjedde på Eidsvoll i 1814?

I begynnelsen av april 1814 kom 112 menn fra hele Norge sammen på Eidsvoll, et stykke nord for Oslo. På den tiden var det stor forskjell på fattig og rik, så det var utvalgte menn – og ingen kvinner – som møtte. Norge hadde i flere hundre år vært en del av kongeriket Danmark-Norge, og nå hadde det vokst fram et ønske om å løsrive seg fra Danmark.

Sendemennene holdt til hos den rike Carsten Anker i en av datidens flotteste bygninger. De satt sammen i seks uker og arbeidet for å få Grunnloven ferdig. Inspirasjon var den franske revolusjonen og uavhengighetserklæringen i Amerika. De var ikke alltid enige, men resultatet ble datidens mest demokratiske statsforfatning, som ble underskrevet den 17. mai. Storpolitiske forhold i kjølvannet av Napoleonskrigene i Europa gjorde at danskekongen måtte avstå Norge til Sverige – og Norge fikk ikke full selvstendighet før i 1905. Grunnloven har hatt stor betydning for utviklingen av demokrati i Norge.

I 2014 fikk Grunnloven en mer moderne språkform.

Morsomme tall

På Eidsvoll skulle 112 menn spise flere ganger om dagen i seks uker, så det trengtes mye mat. De spiste lite fisk og grønnsaker, men mye brød, grøt og kjøttmat. Regnskap viser at det gikk med 150 kalver, 54 kuer, 3 okser, 20 sauer, 56 harer, 300 kg smør, 2600 kg rugmel, 430 kg sukker og 2000 liter vin. Og all «kjøttmaten» kom dit på sine egne bein, dvs. dyrene ble slaktet på stedet.

Det norske flagget

Gleden var stor i 1898 da det rene, norske flagget ble tatt i bruk. Stortinget hadde holdt en stor flaggkonkurranse, og vinneren ble det flagget vi har i dag. I 1940–1945 var Norge okkupert av Tyskland. Da var det forbudt å feire 17. mai og bruke norske flagg. Men i mai 1945 ble Norge fritt, og da vaiet flaggene overalt.

Noen flaggregler

• Vis respekt for flagget.
• Flagget skal aldri komme i kontakt med bakken.
• Fest ikke noe til flagget (pynt, bokstaver, bilder, blomster eller annet).
• Når flagget er utslitt, skal det kastes.

Kilde: Flaggregler.no