Kjente personer – side 160–165

Kopioriginal چهره های مشهور

Kopioriginal نانسن و آموندسن

Jalāl ad-Dīn Muhammad Balkhī og Goharshad Begum 160–161 To norske polfarere 162–165

Bakgrunnsstoff

Jalāl ad-Dīn Muhammad Balkhī

Jalāl ad-Dīn Muhammad Balkhī (1207–1273) er blant de mest kjente, klassiske dikterne i hele verden. Han er bedre kjent i den vestlige verden som Rumi. I 2007 markerte UNESCO 800-årsjubileet for Balkhīs fødsel og designet en medalje med Balkhīs ansikt på. Navnet Balkhī kommer av at han ble født i Balkh-fylket i Afghanistan.

Balkhī har skrevet to populære bøker:

  • Masnavi inneholder en samling fortellinger i diktformen, på til sammen 50 000 linjer. Den er opphavet til masnavi, den første av de to klassiske formene for dikt på dari/persisk.
  • Diwan e Shams inneholder et stort antall dikt til ære for Balkhīs læremester. Verket inneholder dikt på mange former, blant annet ghazal som er den andre formen for klassiske dikt på dari/persisk.

Goharshad Begum

Dronning Goharshad Begum (ca. 1388–1459) av Timurid-riket, var den mektigste kvinnen i sin periode. Hun støttet kultur og kunst, og miniatyrmaleriet og arkitekturen ble utviklet som viktige kulturuttrykk. Denne perioden er kjent som den kulturelle renessansen i den delen av verden.

Snakk sammen

Les noen diktfortellinger fra Masnavi, og snakk om dem.
Finn miniatyrmaleri fra Goharshad Begum-perioden på nettet, og snakk om farger og ansikter.

Oppgavetips

Bruk Internett.

  1. Finn medaljen som UNESCO har designet av Balkhīs ansikt. Tegn den medaljen.
  2. Finn et bilde av Goharshad Begums ansikt, og tegn det som et miniatyrmaleri.

Rim og regler

Les tre dikt fra Masnavi.

To norske polfarere

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen er to navn som har en spesiell klang i Norge. Begge var forskere og polfarere, begge seilte med skuta «Fram», og begge var modige og innsatsvillige i en tid da teknikk og utstyr ikke var som i dag. Nansen må betegnes nærmest som et ikon i sin samtid, mens Amundsen betegnes som den største polfareren, i og med at han nådde Sørpolen.

Bakgrunnsstoff

Fridtjof Nansen (1861–1930)

Nansens første ferd var til Grønland i 1888 sammen med fem andre. Da han noen år senere ville prøve å nå Nordpolen, hadde han med elleve mann og mange hunder. Den spesialbygde polarskuta «Fram» skulle fryse fast og drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første på Nordpolen. Men «Fram» kom ikke langt nok øst før den frøs fast. De var da 600 km fra polpunktet. Etter to overvintringer om bord i «Fram» bestemte Nansen og Hjalmar Johansen seg for å gå mot Nordpolen på ski. De forlot båten og de andre med tre kjelker og 27 hunder. Etter en strabasiøs tur snudde de på 86° 04′; de ville ikke rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. Det var uansett det nordligste punktet noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble slitsom og farefull. Berømt er episoden da en isbjørn kastet seg over Johansen. Nansen klarte ikke å få tak i geværet sitt, og Johansen, som lå under bjørnen, ropte til Nansen: «Nå får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent.»

Diplomat og humanist

Nansen må nærmest betegnes som Norges første kjendis. Han og den første kona Eva fikk fem barn. Han ble professor og senere ambassadør i London og venn med både den norske og engelske kongen. Nansen ble også kjent for sine kvinnehistorier. Etter en reise i Russland arbeidet han med å skaffe nødhjelp til den russiske befolkningen. Han ble Folkeforbundets høykommissær for flyktninger, og for sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Nansen Nobels fredspris i 1922. Han døde 68 år gammel og ble gravlagt på 17. mai. Gravferden var en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.

Oppgavetips

Bruk Internett.

  1. Finn bilder av Grønland og Nordpolen.
  2. Finn bilder av Fridtjof Nansen.
  3. Finn ut om sel, hvalross og isbjørn. Tegn og skriv stikkord i arbeidsboka.

Lesetips for læreren

Fridtjof Nansen: Paa ski over Grønland
Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet, bind I og II
Susan Barr: Fram mot Nordpolen
Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen og verden

Lesetips for elever

Bjørn Ousland: Nansen over Grønland (illustrert)
Bjørn Ousland: Nordover – med Nansen mot Nordpolen (illustrert)
Fridtjof Sælen: Snorre Sel
Tor Bomann-Larsen: Turen til Nordpolen

Roald Amundsen (1872–1928)

Mange mener at Roald Amundsen var tidenes største polfarer. I 1906 seilte han og hans menn gjennom Nordvestpassasjen (en sjørute mellom Atlanterhavet og Stillehavet i Nord-Canada), som engelskmennene hadde lett etter i 400 år. Deretter begynte han å planlegge en ekspedisjon til Nordpolen, men forandret kurs og førte skuta «Fram» sørover til Antarktis. Amundsen nådde Sørpolen i desember 1911, fem uker før engelskmannen Scott og hans menn, som omkom på returen.

I 1918 satte Amundsen kurs for Nordpolen. Ekspedisjonen var den best utrustede polarekspedisjon til da. Båten «Maud» kom ikke så langt som til polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer. Ekspedisjonen nådde ikke målet, men de geofysiske data som ble samlet, har gitt ekspedisjonen ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis.

Tidlig ute med fly og luftskip

Amundsen fløy i 1926 med luftskipet «Norge» over ukjente områder i Arktis og kunne fastslå at det ikke var noe større landområde der – og da var den siste uoppdagede flekken på verdenskartet fjernet. To år senere forulykket italieneren Nobiles luftskipsekspedisjon nord for Svalbard. Amundsen dro straks av sted for å lete med det franske flyet Latham. Tre timer senere hørtes de siste signaler fra flyet, som antagelig styrtet i havet, og de seks om bord omkom. Regjeringen bestemte at 14. desember, Sydpoldagen, skulle være minnedag for Roald Amundsen. Alle landets kirkeklokker ringte, og det var to minutters stillhet kl. 12.

Polarskuta «Fram»

Fridtjof Nansen fikk bygd «Fram» hos den kjente skipsbyggeren Colin Archer i Larvik. «Fram» skulle være ekstra sterk og solid for å kunne motstå skruingen i isen. Skipet ble sjøsatt i 1892. Nansen brukte først skuta på tur til Nordpolen, der den lå i drivisen i tre år. «Fram» ble senere benyttet av flere norske oppdagere i Arktis og Antarktis, bl.a. av Amundsen på ferden til Sørpolen i 1911. «Fram» er det skipet som har seilt lengst mot nord og lengst mot sør, og det er fortsatt bevart på Frammuseet i Oslo.

Oppgavetips

Bruk Internett.

  1. Finn bilder av Antarktis og Sørpolen.
  2. Finn bilde av luftskipet «Norge».
  3. Finn bilde av polarskuta «Fram».
  4. Tegn et bilde av «Fram» som ligger fast i isen.

Lesetips for læreren

Roald Amundsen: Sydpolen
Odd Arnesen: Roald Amundsen som han var
Tor Bomann-Larsen: Roald Amundsen – en biografi
Roland Huntford: Scott og Amundsen
Les mer på: www.polarhistorie.no

Lesetips for elever

Alexander Wisting: Fortellinger om Roald Amundsen

Login